Menu

Gjødsling

For hageeiere og enhver med grønne fingre er vår synonymt med hagestell. For optimale vekstforhold for busker og blomster, kan riktig gjødsling være en avgjørende faktor.

Gjødseltyper

Til hagebruk skiller vi vanligvis mellom to typer gjødsel:

  • Kunstgjødsel
  • Naturgjødsel

Kunstgjødsel kalles ofte også mineralgjødsel da det ofte framstilles av salter og bergarter. Fordelene med kunstgjødsel er at det er en svært effektivt, og at det innholdsmessig kan spisses til formålet. Ulempene er at det lett vaskes ut, og at det på sikt kan medføre en utarming av jorda.

Naturgjødsel, i form av for eksempel biorester fra kyr, høns eller kompost, kan oppdrives i butikk, eller man kan ha sin egen kompostbinge i hagen hjemme. En kanskje mer utradisjonell form for naturgjødsel for mange, er sjøplanter. Tang og tare er rike på næring, og er et billig og lett tilgjengelig alternativ for hageentusiaster bosatt ved sjøen. Fordelene med naturgjødsel er at det virker bedre over tid, da det ikke vaskes ut av jordsmonnet like lett, og at man lettere unngår overgjødsling. Ulempen med denne type gjødsling er at den er noe temperaturavhengig.

Optimal gjødsling

GjødslingHva slags type gjødsel man bør velge i hagen avhenger av formålet. Gressplenen både vokser og grønnes best med et gjødsel rikt på nitrogen. Dette gis ideelt på våren, før man utover sesongen går via gjødsling med kalksalpeter og videre over til noe mer nitrogenfattig ut på sensommeren. Hagebusker er mer fleksible – her kan det med hell varieres mellom ulike gjødselstyper eller man kan gå for et fullgjødsel.

Gjødsling av blomsterbed krever en gjødseltype som har langtidsvirkende effekt. Her er derfor naturgjødsel som for eksempel kumøkk et fornuftig valg. For kjøkkenhagen kan et naturgjødsel som for eksempel hestemøkk være et greit alternativ. I kjøkkenhagen bør riktignok gjødselen tilsettes plantejorda før man sår. Dette skyldes at røttene kan være skjøre, og at for mye og for sterk gjødsling kan svi røttene.